For mange år siden, da jeg først begynte å undersøke om du faktisk kunne kjøre et helt operativsystem av en enkelt USB-pinne (som ikke betyr ekstern harddisk), kunne du med "biz-kort" store Linux-distribusjoner som Damn Small Linux og Puppy Linux. Disse distrosene er fremdeles tilgjengelige i dag og fremdeles aktivt utviklet. Årsaken til at folk valgte disse i større størrelser, er fordi USB-pinne var dyrt den gang.
I dag er det imidlertid fortsatt mulig med en 4 GB for under 20 dollar. Faktisk kan du til og med hente dem i Wal-Mart for rundt $ 16. Tidene har endret seg til det bedre.
Så nå er spørsmålet, kan du installere å kjøre en full Linux-distro av en USB-pinne?
Ja. Det er noen ulemper, og jeg vil ta opp disse senere. Først metoden.
Krav:
- En USB-pinne på 4 GB eller mer. Bruker Ubuntu som eksempel, krever at distro litt over 2 GB for en standardinstallasjon, så en 2GB-pinne er ikke nok. Og hvis du prøver å installere på en 2 GB, vil den ikke tillate det. Så du trenger minimum 4 GB.
- En PC eller bærbar PC som kan starte opp fra USB. Mer eller mindre alle PC-er (til og med Dells) fra 2005 til nå kan gjøre dette. Du skal kunne stille inn den første oppstartsenheten din som USB på BIOS.
- En Linux-distro på en oppstartbar CD. Du trenger dette for å installere distroen på pinnen.
Slik det er gjort:
- Gå inn på BIOS og sett den første oppstartsenheten din som USB, og lagre deretter.
- Slå av PCen og koble fra den.
- Åpne saken.
- Koble harddisken fysisk fra hovedkortet. Jeg gjør dette med vilje slik at Linux absolutt ikke vil "se" stasjonen. Selv om du deaktiverer stasjonen i BIOS, vil Linux fortsatt "se" den ved installasjon, så koble fra den. Bedre trygg enn beklager.
- Koble USB-pinnen til PC-en.
- Start datamaskinen fra Linux-CDen.
- Installer Linux. Installasjonsprogrammet vil se USB-pinnen som den eneste “stasjonen” i systemet. Du kan fortsette og få den til å dele opp hele saken siden du koblet fra den andre harddisken.
- Når du er ferdig, start på nytt. Du bør ha din fullstendige distro av Linux komplett på USB-pinnen.
- Slå av PCen og koble til harddisken på nytt, og lukk deretter saken. Når du vil starte opp igjen i et annet operativsystem som Windows, må du slå av, koble fra USB-pinnen og starte opp normalt.
Og det er i grunnen det.
Pros
Du har egentlig et dual-boot-system uten behov for noen primær harddiskpartisjonering overhodet siden Linux er helt på pinnen.
Hvis den primære harddisken mislykkes, har du et fullt operativsystem klar på pinnen som du kan starte opp til når som helst.
Ulemper
Linux-en du installerte på pinnen, er spesielt for datamaskinen du installerte den på. Det er ikke "bærbart" slik biz-kortdistrosene er.
USB 2.0 er tydeligvis tregere enn en harddisk. Mens det er sant at Linux er raskt, kveler du det ved å bruke en betydelig langsommere filoverføringsmetode for OS-funksjoner.
USB-pinner har ikke levetid så lenge harddisker gjør det. Hvis man skulle bruke denne metoden til daglig bruk, er det en god innsats at du bare får tre år ut av den. Og ja dette er en gjetning. Kanskje det vil vare lenger. Kanskje ikke.
Raske spørsmål og svar
Ingenting egentlig. Du får et vindu som dukker opp som viser oppstartsfilene eller en melding om at Windows ikke kan lese pinnen fordi den er i et format (f.eks. Ext3) Windows ikke forstår.
Ja.
Muligens. Det kommer an på hvor mange apper og prosesser du har mens OS er i bruk. Alt du trenger å huske er ikke å kjøre for mange apper samtidig, og du skal ha det bra.
Bare ved innledende lansering av en app. Når du for eksempel starter Firefox-nettleseren, vil Linux av en USB-pinne "tenke" på det noen få øyeblikk, og deretter løpe. Men når du kjører, vil du være hardt presset for å se forskjellen på at den kjører av USB kontra en tradisjonell harddisk.
Det eneste du må se etter er tom for plass. Det er veldig enkelt å bli appglad i Linux og installere en haug med ting uten å tenke på det. Følg med på plassen du har igjen, og du vil ikke ha noe problem. Eller enda bedre, prøv å bruke internettbaserte apper bare som Google Docs, Gmail, Hotmail og så videre.
Ja. Du kan montere harddisken mens du er i OS og skyve alle nedlastede filer til den hvis du ønsker det. Bare husk at dette er enveis overføringstil. Du kan skyve fra Linux til Windows, men ikke fra Windows til Linux. Det er i utgangspunktet det samme som om du kjørte en dual-boot med Windows på NTFS og Linux på ext3. Og du bør bruke det ext3 journaliserte filsystemet for Linux, som er standardvalget ved installasjon.
Så nå har du en annen måte å bruke Linux på billig. Bare ta en 4 GB pinne og gi den en gang.