Jeg har fullført maskinvareoppgraderingene til den nye Mac Pro. Systemet har nå 5 GB minne, så vel som et andre skjermkort. Det andre skjermkortet gir meg nå muligheten til å utvide utover to skjermer. Siden jeg hadde mange LCD-skjermer rundt meg, bestemte jeg meg for å bruke dem. Jeg har nå FIRE skjermer tilknyttet Mac Pro-en min.
Hvorfor? Fordi jeg kan.
Men nå som jeg gjør det, er det hele roser? Nei. Så, hvilket operativsystem er bedre i denne avdelingen? Windows XP eller Mac OS X?
Fitts lov
Noe av det som stadig slår meg rundt denne saken er hvordan begge leirer har så bunnsolid mening. Vel, det skal sies, det virker som om det er OS X-brukerne som blir mest defensive om det. Apple er selvfølgelig antatt å være kongen for grensesnittdesign. På de fleste områder er jeg enig. Når det gjelder støtte på flere skjermer, er jeg uenig.
Fitts lov er ofte sitert. Wikipedia definerer det som:
Fitts lov (ofte sitert som Fitts lov ) er en modell av menneskelig bevegelse som forutsier tiden som kreves for raskt å bevege seg til et målområde, som en funksjon av avstanden til målet og størrelsen på målet.
Den har en ligning og alt. Mer enkelt sagt, ideen er at jo større målet er, jo lettere er det å bruke. Så ideen med den øverste menylinjen i OS X er at den dekker hele toppen av skjermen. Musepekeren kan ikke bevege seg utover den. Dette betyr at en hvilken som helst musesnakk oppover treffer menyen. Veldig stort mål.
Utover Fitts lov
OK, Fitts lov er en gjennomførbar modell. Men hvordan oversettes dette til virkelighetens bruk? Det er der jeg ikke ser poenget med det i utformingen av OS X. La oss se på REAL WORLD-bruk av flere skjermer i begge operativsystemene.
I Windows XP er flere skjermer enkelt. Du installerer skjermkortene, installerer driverne, og så vises alle skjermene i skjermegenskapene. Du kan flytte dem rundt i forhold til hverandre, osv. Når du bruker et program på en bestemt skjerm, går menylinjen sammen med programmet. Uansett hvor applikasjonen er, så ligger menylinjen i kort avstand fra arbeidsområdet ditt.
La oss ta OS X. Driverinstallasjon er et ikke-problem fordi Apple så tett kontrollerer maskinvaren. Det oppdager alle skjermbilder ordentlig. Den oppdager ikke alltid riktig oppløsning for skjermen, men det er en enkel ting å korrigere. Det er veldig enkelt å endre arrangement og innstillinger for flere skjermer med OS X. Du kan gi hver skjerm sin egen bakgrunn (vanskeligere å gjøre det i Windows). Visuelt er grensesnittet for å administrere flere skjermer i OS X solid.
Rent praktisk er det imidlertid et mareritt. Og det skyldes det enkle faktum at den øverste menylinjen er bundet til en skjerm. Jada, du kan enkelt velge hvilke av skjermene dine som er primære (og derav som viser menyen og Dock), men den beveger seg ikke. Den øverste menylinjen brukes til alle applikasjoner. Alt Apples GUI-designgeni ser veldig dum ut når de ikke kan tenke på noe bedre enn dette.
Så, jeg har fire skjermer tilknyttet Mac Pro. Hvis jeg jobber med en applikasjon på fjernskjermen, må jeg bla over TO SKJERMER for å komme til menylinjen for programmet jeg jobber med. Jeg kan knapt sette ord på hvor sprø idiotisk det er. Her er et bilde fra kontoret mitt for å demonstrere:
Dommen
OS X-skjermstøtte for flere skjermer er sterk. Jeg liker faktisk måten den håndterer det bedre på enn i Windows XP. Men praktisk talt mister det STOR TID til Windows XP. Windows er så mye bedre enn OS X når det gjelder brukervennlighet i et miljø med flere skjermer.
For å komme seg rundt dette, trenger Apple å gjøre ett av følgende:
- Få menylinjen til å følge den aktive applikasjonen.
- Gi et alternativ til brukeren å legge inn applikasjonsmenyene i programmenyene.
# 2 kan være vanskeligere å implementere fordi det kan innebære samarbeid med utviklerne av alle applikasjoner for OS X. Den øverste menylinjen har vært en stift i OS X en stund, og det er vanskelig å endre. Det skjønner jeg. Men nr. 1 skal være enklere å implementere. Inntil Apple gjør noe for å gjøre dette lettere, antar jeg at de bare må fortsette å kondisjonere Mac-elskere hvorfor denne idioten faktisk gir mening (noen tror det).
Inntil Apple får en hjerne om dette problemet, kan du overlate det til et tredjepartsverktøy for å gjøre ting litt lettere. Verktøyet kalles DejaMenu. Det vil tillate deg å sette opp en tastekombinasjon som dupliserer toppmenylinjen i kontekstuell stil. Så hvis jeg jobber med applikasjonen på den venstre monitoren, kan jeg slå den tastekombinasjonen, og jeg får hele innholdet i toppmenylinjen min (som er TO SKJERM unna, husk deg) rett ved min nåværende markørposisjon. Ikke så enkelt som Windows XP, men dette gjør det mye enklere.
Så i denne kampen av Windows versus OS X, tørker Windows gulvet med OS X og spytter deretter på det. OS X er bare vanskeligere å bruke når du har mer enn en skjerm. Og det er skuffende at brukere som meg må overliste det dumme designet ved å bruke tredjeparts tillegg, bli konger av snarveier, eller få musemarkøren til å gå opp i lyshastighet for å bla over flere skjermer.
Dette skal være enklere, Apple. Det er så mye smart design i OS X. Hvorfor ikke dette?
